Oppsigelsestid

Oppsigelsestid, også omtalt som oppsigelsesfrist, er perioden som må gå fra en formell oppsigelse er levert til arbeidsforholdet avsluttes. Dette er en sentral bestemmelse i norsk arbeidsrett som sikrer forutsigbarhet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Definisjon og lovgrunnlag

I henhold til Arbeidsmiljøloven §15-3 har både arbeidstaker og arbeidsgiver krav på en minimumsoppsigelsestid. Oppsigelsestiden avhenger av ansiennitet, type arbeidsavtale og eventuelle tariffavtaler.

Se også Ansiennitet for detaljer om ansiennitetsbaserte oppsigelsestider.

Typer oppsigelsestid

• Standard oppsigelsestid: Regulert direkte i loven.
• Tariffavtalt oppsigelsestid: Kan være lengre enn lovens minimum.
• Avtalt oppsigelsestid i arbeidskontrakt: Bør aldri være kortere enn lovens minimum. Se Arbeidskontrakten .

Beregning av oppsigelsestid

Oppsigelsestiden regnes normalt fra siste dag i måneden oppsigelsen er levert. For eksempel:

Dersom en arbeidstaker med 7 års ansiennitet leverer oppsigelse 10. mai, gjelder oppsigelsestiden på 2 måneder fra 31. mai, og arbeidsforholdet avsluttes 31. juli.

Regnskapsmessige implikasjoner

Ved oppsigelse kan det oppstå forpliktelser som påvirker regnskapet:

• Lønn for oppsigelsestiden må periodiseres og bokføres som en kostnad i oppsigelsestiden.
• Avsetning for feriepenger skal inkludere feriepenger opptjent i oppsigelsestiden.
• Dokumentasjonskrav: Oppsigelsesbrev og beregninger utgjør regnskapsbilag i henhold til Bokføringsforskriften .

Beste praksis

• Informer skriftlig tidlig i prosessen og bekreft dato for siste arbeidsdag.
• Sørg for at oppsigelsestid og betingelser er tydelig beskrevet i arbeidskontrakten .
• Koordiner med lønns- og HR-systemer for korrekt avregning.

Relaterte artikler

• Ansiennitet “ Ansiennitetsbaserte oppsigelsestider.
• Arbeidskontrakten “ Oppsigelsestider som del av kontraktskrav.
• Arbeidsforholdstype “ Hvordan ulike ansettelsesformer påvirker oppsigelsesrett.